Jeg har strikket Marius for første gang i mitt liv, og det var på høy tid vil jeg si....
For Marius er rett og slett nydelig, og det er så norskt som noe.
Min første Marius ble tradisjonell i fargene, rødt hvitt og blått.
For Marius er rett og slett nydelig, og det er så norskt som noe.
Min første Marius ble tradisjonell i fargene, rødt hvitt og blått.
Planen var å strikke en tunika til lillefrøkena som nå er 2 år og 3 mnd.
Siden en ulltunika ikke er det man bruker mest midt på sommeren, til tross for kalde og våte sommre i Norge, ville hun jo være nesten 3 før hun skulle bruke den noe særlig. Så jeg tenkte at str. 4 ville være et fornuftig valg, og satte i gang. Strikket jevnt og trutt (ensfarget glattstrikk kan være ganske kjedelig, men trikset er å ta det med på møter, kurs eller i bilen, når det alikevel ikke passer med innviklet mønsterstrikk) og etterhvert var det tid for å måle litt på produksjonen. Og jammen var den litt vid, så jeg begynte å telle masker. Og tror dere ikke jeg hadde lagt opp til str. 6 år???
Snakk om å være i koma. Utilregnelig i gjerningsøyeblikket. ;)
Men rekke opp igjen all den glattstrikken på tynne pinner, nei det var absolutt ikke aktuelt. Så da ble det tunika str. 6 år. Så får den heller ligge og godgjøre seg i skapet i sånn tre-fire år, og vente på at vesle jenta vokser inn i den. :)
Hvis det skjer det samme i hennes klesskap som i mitt, så kan det jo alltids tenkes at den passer litt før også. ;)
Siden en ulltunika ikke er det man bruker mest midt på sommeren, til tross for kalde og våte sommre i Norge, ville hun jo være nesten 3 før hun skulle bruke den noe særlig. Så jeg tenkte at str. 4 ville være et fornuftig valg, og satte i gang. Strikket jevnt og trutt (ensfarget glattstrikk kan være ganske kjedelig, men trikset er å ta det med på møter, kurs eller i bilen, når det alikevel ikke passer med innviklet mønsterstrikk) og etterhvert var det tid for å måle litt på produksjonen. Og jammen var den litt vid, så jeg begynte å telle masker. Og tror dere ikke jeg hadde lagt opp til str. 6 år???
Snakk om å være i koma. Utilregnelig i gjerningsøyeblikket. ;)
Men rekke opp igjen all den glattstrikken på tynne pinner, nei det var absolutt ikke aktuelt. Så da ble det tunika str. 6 år. Så får den heller ligge og godgjøre seg i skapet i sånn tre-fire år, og vente på at vesle jenta vokser inn i den. :)
Hvis det skjer det samme i hennes klesskap som i mitt, så kan det jo alltids tenkes at den passer litt før også. ;)
Tunikaen ble strikket ferdig i går. Siste innspurt før fristen gikk ut på Casa Kreativ sin fargealang. Og som dere sikkert gjetter var fargen for mai blå.
Og som et under i fra oven fikk jeg ånden over meg, og festet tråder, sydde på merkelapper, dampet og avfotograferte med en gang tunikaen gikk av pinnene. Det er ny rekord tror jeg, for jeg hater montering. Men fordelen med rundstrikk er jo at det blir minimalt av den slags....
Og som et under i fra oven fikk jeg ånden over meg, og festet tråder, sydde på merkelapper, dampet og avfotograferte med en gang tunikaen gikk av pinnene. Det er ny rekord tror jeg, for jeg hater montering. Men fordelen med rundstrikk er jo at det blir minimalt av den slags....
Navnelappene mine er jeg veldig glad i, og prøver å få de med på det meste av det jeg lager. En liten signatur er på sin plass synes jeg, når man har lagt så mye av tiden og sjelen sin i det. :)
Disse er kjøpt på minanamnband.se og jeg er veldig fornøyd med dem.
Vel vel, da kan jeg bare pakke tunikaen ned i en plastpose og legge den trygt og møllfritt. Så får jeg håpe at jeg husker på den når veslesnuppa nærmer seg den rette størrelsen.
Klar for å gyve på nye prosjekter...
...for UFO'er er ikke like morsomt.
Garn: Sandnes Mini Alpakka - farge 557 blå, 4219 rød og 112 hvit - totalt 210 g
1 kommentar:
Kjempeflott tunika :)
Legg inn en kommentar