16 juni 2013

Sommer i Norge...

...det har vist seg de siste årene å være en ustabil greie.....

Min konklusjon på den norske sommeren er at man må gripe dagen.
Vask klær og gulv på regnværsdagene, de er det absolutt nok av.
Og kom deg ut i sola når den finner det for godt å skinne.
Jeg prøver å leve slik selv, men må innrømme at det ikke alltid klaffer med alle MÅ tingene som finnes i en familie på fem.

Men på tirsdag hadde vi en deilig dag her i Hennie-heimen.
Det var planleggingsdag i barnehagen, så jeg var hjemme med Kristine.
Mannen var også hjemme, da han fikk besøk av sin dugnadsvillige far.
Og sammen holdt vi på ute i strålende sol hele dagen.

Jeg puslet med litt småtteri sammen med Kristine.
Bla. skar vi ned rabarbraen, som i år var blitt ganske stor i vår målestokk.
Skulle ønske den var enorm.....for jeg elsker rabarbra.

Men enn så lenge må jeg ta til takke med det egen hage har å by på.
Skylle noen ha en rabarbra som står ensom og forlatt i hagen, så rop ut.
Jeg vil gjerne fylle fryseren med mer rabarbra til vinteren.

På tirsdag lagde jeg og Kristine rabarbra-pai.

 All rabarbraen ble tatt med inn, renset og vasket. 

 Så ble den skrelt og kuttet i biter.

 Opp i paiformen. Drysse over med sukker og kanel.

 På med smuldredeig og inn i ovnen.
Ferdig stekt og klar til å nytes sammen med vaniljeis.
Smakte deilig ute på verandaen i strålende sol, etter en lang dag med utejobb. :)


Har du rabarbra? Ikke la den stå ubrukt i hagen. Det er så mye deilig du kan lage av rabarbra.
Vi pleier å lage rabarbrasuppe som vi drikker kald.
Det er himmelsk!!!

Eller lunken rabarbrasuppe på is.......

Ønsker deg en fin sommerdag.
Her er det i ferd med å klarne opp, og hele familien skal ut på
"Finn fram dagen" på Vollkoia i Nybygda.

Bor du i nærheten så ta gjerne turen du også.

02 juni 2013

Nytt på pinnene...

Så fort ett prosjekt er ferdig har jeg en stor trang til å begynne på ett nytt....
Vel sannheten er vel at den trangen er der lenge før noe er ferdig,
og jeg begynner nok på flere prosjekter enn jeg fullfører
. Men nå har jeg jo vært flink og gjort ferdig Mariustunikaen i alle fall,
og samme dag som den kom av pinnene spratt ett nytt prosjekt på.
For her står de planlagte prosjektene i kø.
Har til og med kjøpt inn garn til mange nå
under Drops-salget.

Jeg vegrer meg egentlig for å begynne på prosjekter til meg selv,
fordi sannsynligheten for at jeg fullfører så store ting er ganske liten.
Men nå har jeg faktisk kjøpt inn garn til 5 store prosjekter til meg selv,
så dette bør bli det store egostrikk-året.
Og jeg bør bevise for meg selv at det er mulig.

Først ut er en sommerlig genser fra Drops. Begynte på fredag,
 og strikket bare på den ei lita stund da. Men dette går fort framover,
så det er lov å håpe at den blir ferdig før snøen kommer.
Hadde jo vært hyggelig om jeg hadde
fått brukt den i sommer.




Så langt kom jeg altså på fredag, nå skal jeg sette meg å strikke litt før jeg tar kvelden,
så får vi se om den fortsetter å vokse fort.

Mere informasjon om garn og mønster kommer når jeg en gang er ferdig.

01 juni 2013

Velkommen Marius....


Jeg har strikket Marius for første gang i mitt liv, og det var på høy tid vil jeg si....
For Marius er rett og slett nydelig, og det er så norskt som noe.
Min første Marius ble tradisjonell i fargene, rødt hvitt og blått.

Planen var å strikke en tunika til lillefrøkena som nå er 2 år og 3 mnd.
Siden en ulltunika ikke er det man bruker mest midt på sommeren, til tross for kalde og våte sommre i Norge, ville hun jo være nesten 3 før hun skulle bruke den noe særlig. Så jeg tenkte at str. 4 ville være et fornuftig valg, og satte i gang. Strikket jevnt og trutt (ensfarget glattstrikk kan være ganske kjedelig, men trikset er å ta det med på møter, kurs eller i bilen, når det alikevel ikke passer med innviklet mønsterstrikk) og etterhvert var det tid for å måle litt på produksjonen. Og jammen var den litt vid, så jeg begynte å telle masker. Og tror dere ikke jeg hadde lagt opp til str. 6 år???
Snakk om å være i koma. Utilregnelig i gjerningsøyeblikket. ;)
Men rekke opp igjen all den glattstrikken på tynne pinner, nei det var absolutt ikke aktuelt. Så da ble det tunika str. 6 år. Så får den heller ligge og godgjøre seg i skapet i sånn tre-fire år, og vente på at vesle jenta vokser inn i den. :)
Hvis det skjer det samme i hennes klesskap som i mitt, så kan det jo alltids tenkes at den passer litt før også. ;)


Tunikaen ble strikket ferdig i går. Siste innspurt før fristen gikk ut på Casa Kreativ sin fargealang. Og som dere sikkert gjetter var fargen for mai blå.
Og som et under i fra oven fikk jeg ånden over meg, og festet tråder, sydde på merkelapper, dampet og avfotograferte med en gang tunikaen gikk av pinnene. Det er ny rekord tror jeg, for jeg hater montering. Men fordelen med rundstrikk er jo at det blir minimalt av den slags....

Navnelappene mine er jeg veldig glad i, og prøver å få de med på det meste av det jeg lager. En liten signatur er på sin plass synes jeg, når man har lagt så mye av tiden og sjelen sin i det. :)
Disse er kjøpt på minanamnband.se og jeg er veldig fornøyd med dem.

Vel vel, da kan jeg bare pakke tunikaen ned i en plastpose og legge den trygt og møllfritt. Så får jeg håpe at jeg husker på den når veslesnuppa nærmer seg den rette størrelsen.

Klar for å gyve på nye prosjekter...
...for UFO'er er ikke like morsomt.


Garn: Sandnes Mini Alpakka - farge 557 blå, 4219 rød og 112 hvit - totalt 210 g