Mitt lille nøstebarn

Jaja, så har jeg gjort det jeg også da.....
Strikket nøstebarndress,
slik som alle andre småbarnsmødre gjør. :)

De er jo så fine og så gode.

Dressen min er strikket i Drops Lima fra Garnstudio,
og det ble en varm og god dress.
Den er tjukk og god, og ikke beregnet til å ha under utedressen.
Til det blir den nok for varm.
Men den er en perfekt bil-dress.

 Ei lita leken jente fortjener leken dress.
Rød og oransje med knapper i forskjellige farger
ble passe lekent til veslejenta vår synes jeg.

Kan du stå på ett bein?

Klart du kan - du er jo snart tre år,
og klarer det meste selv. :)


Jeg er i allefall kjempefornøyd med at prosjektet er i havn.
Det er det ikke alle som gjør her i huset.
En stor takk til (morgrethe) som reddet meg med garn.

For som vanlig brukte jeg tut og kjør metoden,
uten å beregne noe på forhånd, eller strikke prøvelapp for den del.
Og la på litt ekstra lengde her, og litt ekstra vidde der.
Og ups - jeg hadde visst kjøpt for lite garn.
Men Grethe hadde mer på lager, av samme innfarging til og med.
Er og blir favorittbutikken min altså!!!

Men dressen ble passe stor og vid.
God plass til å vokse gjennom hele vinteren, 

og kanskje neste også hvis jeg er heldig.

Garn: Drops Lima,  Farge 3609-rød og 0707-rust.  Totalt 545 gram.

Pinner: 4 mm
Mønster: #1925 Heil dress  fra Nøstebarn

Feriestrikk

Lange bilturer med hele familien er fint. 

I baksetet sitter tre unger med hver sin DVD spiller,
og ser knapt ut av vinduet på hele bilturen.
Gubben foretrekker (heldigvis) å kjøre, og dermed kan jeg kose meg med strikketøyet hele turen.
Men det må være molbostrikk - som jeg knapt trenger å se på.
For ellers blir jeg fort bilsyk. 

For to uker siden satte vi kursen mot Sverige, med en gammel og god  Bjølseth
(som nok var pakket langt over vektgrensa) på slep.
Og klar i sekken hadde jeg garn, pinner og Nøstebarnboka.
Med klare intensjoner om å strikke ulldress til snuppemor som har vokst i fra sin gamle. 

Jeg la opp på gårdsplassen hjemme, mens gubben fikset
det siste på bilen og vogna,
slik gubber alltid må.
Og innen vi var framme på campingplassen utenfor
 Strømstad var første benet ferdig.

Det er litt risikosport da, når jeg setter i gang med prosjekter
i annet garn enn originalgarnet.
For prøvelapper er et ukjent fenomen her i Hennie-heimen.
Men det så ikke så verst ut.
Jeg la til litt ekstra lengde, etter tips fra andre

Nøstebarnstrikkere.

På diverse småturer (og lengre turer) rundt i Sverige
ble det andre benet til. Og på vei hjem
etter en uke med deilig sol og sommer på Sveriges
Vestkyst, ble første armen ferdig.

Og siden har det det vært bom stille i produksjonen.
Vel hjemme kom hverdagen og pliktene kastene på oss, med klesvask, utearbeid,

for ikke å snakke om jobben som jo stjeler masse strikketid. ;)
Så der har vi status:
To bein og en arm.
Så får jeg håpe at jeg får hektet disse beina sammen,
strikket litt mage og rygg så jeg har noe å henge armen på,

og helst strikket en arm til
før høsten kommer med kalde dager
og behov for en god og varm Nøstebarndress.