14 mai 2007

Det må være lov å lure..... på hva som får et titalls voksne fornuftige mennesker til å stå ute i øsende pøsende regn, og se på 8 små 7-åringer løpe klissvåte og skitne etter en ball. Vi må jo være sprø - meg selv inkludert. Og jeg liker jo ikke fotball engang. :)
Men i ettermiddag har jeg altså stått ute i regn og torden en times tid, hutrende og iskald under en stor paraply og ei god allværsjakke, og tenkt på hvor mye bedre det hadde vært hjemme foran peisen. Og hvorfor i alle dager gjør jeg og alle de andre det???? Min regnvåte konklusjon er at det må være av kjærlighet. Fordi vi alle er så glad i hver vår lille pode, som endelig har blitt stor nok til å begynne på fotball, og som så stolt kan juble over å ha skåret sitt første mål. Da spiller det ingen rolle om de tapte, og det spiller heller ingen rolle om det så regner talgkniver. For det er verdt hvert et kuldegys, og møkksprut helt opp i nakkegropa, når vi får se stjernene i øynene til de små. Det varmer mer enn den beste peisvarme.......

1 kommentar:

anne sa...

hei ,koslige sider du har, å du er like kreativ ser jeg. har du lagt syingen på hylla nå?
du er kjempeflink.
å du skriv utroligt godt.
hils famillien