STM sang # 13

God morgen folkens!

Da er det utfordringsonsdag igjen, og vi i STM har i dag plukket ut en helt nydelig vise til dere.

"Hverdag"
av Louis Jacoby

Teksten får meg på gråten hver gang jeg hører den,
og den har etterhvert fått en viktig betydning for meg.
Håper dere også tar dere tid til å lytte til teksten, og tenke grundig over den.

"Hvem er stor og hvem er liten da"

Jeg har for første gang prøvd meg på å scrappe et lerret.
Det var morsom, og jeg ble i grunn fornøyd med resultatet. Men jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle etterbehandle det for at det skulle holde seg best mulig. Jeg endte med å lakke det med matt klarlakk. Tar gjerne i mot andre tips fra dere som har erfaring, for jeg tror kanskje ikke det var det beste valget.

Dette ble en tilleggsgave til min eldste tanteunge som ble konfirmert nå i juni.
Fra teksten har jeg valgt strofen:

Framtidshavet ligger som et speil.

Syntes det lå en liten dobbeltmening i det fordi det passet bra til bildet, men også det faktum at han er konfirmant og har framtiden foran seg. :)

DT-jentene hos STM har denne gangen brukt materiell sponset av


I tillegg til papirene og blomstene fra dem
har jeg brukt rester av sponsorutstyr fra:
Riff Raff (Den store F'en) Prima (swirlen) Magig Mesh ( blå Dottie Ann)
+ et par fjær og alfa fra egen samling...

Bildet av gutten er tatt på stranda i Tyrkia når vi var der i september, derfor har jeg pyntet med noen små steiner nettop fra den stranda. (utrolig hva man drar med seg hjem i kofferten.)

Denne visa lå ikke ute på youtube fra før, og siden jeg er ansvarlig for oppgaven denne uken laget jeg like godt en liten videosnutt med noen hverdagsbilder av våre barn.
Du kan se den her.

Til slutt vil jeg bare få legge ut hele teksten til dere her, så dere kan lese i gjennom hele.
Den er en skikkelig tankevekker.

Hverdag

Når en mårragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små…

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg – hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Louis Jacoby)

Med disse flotte ord ønsker jeg dere alle en god, varm og deilig sommeronsdag.